De fleste historiene i nordisk mytologi fokuserer på gudene snarere enn gudinnene. Selv i dag er hovedpersonene i filmer, serier og tegneserier knyttet til det nordiske universet av mannlig kjønn, og de mest kjente er Tor, Loke og Odin.
Men de ni verdenene er også hjemsted for mektige nordiske gudinner som ofte havner i bakgrunnen, men som fortjener å bli trukket frem. I denne artikkelen skal vi se på Freyja, en av de mest kjente kvinnelige gudinnene i norrøn mytologi.
Freyja er en dominerende vikingguddom i det norrøne panteonet, og er både spennende og interessant. Hvem er Frøya? Hvilken rolle spiller hun i norrøn mytologi? Hva er de mest kjente mytene om Frøya? La oss finne ut mer om henne ved å svare på disse spørsmålene.
I norrøn og germansk mytologi er Frøya kjent som krigsgudinnen. Når hun reiser rundt på slagmarkene, tar hun imot halvparten av de falne krigerne i hallen sin, Sessrúmnir som ligger i Fólkvangr, mens Odin tar imot den andre halvparten i Valhall.
Hvem er gudinnen Frøya?
Freyja (som betyr «dame», «kvinne» eller «frue» på gammelnorsk) er den mest kjente og viktigste gudinnen i norrøn mytologi. Hun forbindes med kjærlighet, krig, fruktbarhet og død. Hun opptrer i mange myter i den gammelnorske litteraturen, enten som elskerinne eller som gjenstand for begjær. Den sjarmerende Frøya bor i Fólkvangr, en slette der hun utøver sitt herredømme.
Krigsgudinnen Frøya var ikke bare knyttet til kamp og begjær, men også til rikdom og magi. Freyja var medlem av vanenes stamme og delte med sitt folk en forkjærlighet for spådomskunst og magi. Det var Frøya som introduserte gudene for seidr, en form for magi som gjorde det mulig å forutse og endre fremtiden.
Gudinnen Frøya var snillere og mer behagelig enn de andre norrøne gudene. Mens Thor oppnådde sine mål gjennom makt og Odin sammen med Loki brukte list, oppnådde Frøya sine mål gjennom overtalelse ved hjelp av gaver, skjønnhet og kjødelig omgang. Selv om Frøya ofte var uselvisk og hjelpsom, hadde hun også en mørkere side. I likhet med de mannlige gudene hadde Frøya sans for blod og kjempet heftig i kamp. ⚔️
Den skandinaviske krigsgudinnen Frøya, Kunstverk av Francesca Resta på ArtStation
Gudinnen Frøyas familie
Freyja var datter av Njörd, en gud av Vanes-klanen som ble assosiert med havet, navigasjon, fiske, rikdom og fruktbare avlinger. Selv om morens identitet fortsatt er ukjent, spekulerer noen i om Frøya var datter av Nerthus, en gammel germansk guddom kjent som en gudinne for «fred og overflod». Nerthus var knyttet til et arkaisk ritual som involverte en vognprosesjon og symbolsk nedlegging av våpen.
Broren til krigsgudinnen Frøya (og muligens hennes tvilling) var Freyr, en gud forbundet med rikdom, velstand, vær og mannlig virilitet. Han ble ofte avbildet med fallosen som er typisk for fruktbarhetsguder.
Senere i livet valgte Frøya Ód som ektemann. Ód var en mystisk gud hvis navn betydde «rasende og lidenskapelig», men også «ånd og forstand». Han dro ofte på lange reiser, og det sies at hans hyppige fravær fikk Frøya til å gråte gylne tårer. Med Ód fikk Frøya to døtre, Hnoss og Gersimi, hvis navn betyr henholdsvis «juvel» og «skatt».
Slektstreet til krigsgudinnen Frøya
Etymologi av navnet Frøya
Navnet Freyja, som betyr «damen», er avledet av det urgermanske «frawjô«, en ærestittel som ble brukt om en middelaldrende kvinne med høy sosial status. Det er også roten til det moderne tyske ordet «frau«, en betegnelse på en gift kvinne. Navnet «Freyja» ble sannsynligvis først brukt som tilnavn eller kallenavn av en av de germanske stammene. Det ble imidlertid populært og ble et personnavn. ♀️
Gudinnen Frøya hadde mange epitet, og var kjent under følgende navn:
- Vanadís, «vanenes Dís» eller «den vakre gudinnen» (väna betyr «vakker»);
- Mardöll, «den vakre gudinnen».(mar betyr «hav» og döll er hunkjønnsformen av dallr, «skinnende»);
- Hörn, som kan være beslektet med ordet hörr, som betyr «lin» eller «tøy»;
- Gefn, «giveren», et passende navn på en fruktbarhetsgudinne;
- Sýr.
- Valfreyja, som betyr «de utvalgtes herskerinne», «de dreptes herskerinne».
Variantene av navnet hennes (Freya, Freyia, Fröja, Frøya, Frøjya og Frua) var like forskjellige som de germanske språkene og dialektene til hennes tilbedere. Navnet på ukens femte dag «Fredag» («friday» på engelsk) skal ha blitt gitt til ære for Frøya og antas å være en avledning av «Freyas dag«.
Krigsgudinnen Frøya, Artwork by Carlos Quevedo on Deviantart
Hva er Frøyas egenskaper og krefter?
Gudinnen Frøya ble ansett som den arketypiske vølven blant de norrøne gudene. Hun praktiserte seidr, en kunst og et ritual som gjorde henne i stand til å se hendelser før de skjedde. På den måten kunne hun endre dem, lede fiender til undergang og redde allierte fra en truende katastrofe.
Selv om Frøya ikke brukte krigsvåpen, hadde hun mange magiske redskaper. En av disse var en kappe laget av haukefjær, kalt Valshamr («haukeskinn»). Den ga alle som brukte den, evnen til å fly. Når hun ikke brukte den selv, lånte Frøya den ut til sine følgesvenner og samarbeidspartnere som gikk med på å utføre hennes ordre.
Frijas mest verdifulle eiendel er fortsatt halskjedet hennes, kjent som Brísingamen («glitrende dreiemoment» eller «ravdreiemoment»). Det ble laget av dvergene og kjøpt til en dyr pris. Når hun bærer den, kan verken mennesker eller guder motstå hennes sjarm. Smykket har også kraft til å støtte hæren som gudinnen ønsker å favorisere i kamp. Frøya beskyttet halskjedet mot alle tyver med en brennende lidenskap.
I tillegg til kappen og halskjedet red krigsgudinnen Frøya på en skinnende vogn trukket av to svarte (eller grå) huskatter. Hun hadde vanligvis følge av kjæledyret sitt, et villsvin ved navn Hildisvíni, hvis navn betyr «kampgris».
Den norrøne krigsgudinnen Frøya, Artwork by Iren Horrors on Deviantart and David Demaret on Artstation
Freyja i norrøn mytologi
Den norrøne mytologien mangler ikke på historier om gudinnen Frøya. Særlig fordi hun bruker sin skjønnhet til å oppnå sine mål. Hun elsker å se folk forelske seg, og hun ser ikke døden som en trist eller skremmende hendelse. Frøya elsker praktisk talt alle menn hun møter.
Den nordiske gudinnen elsker også vakre, fantasifulle ting og naturen. Frøya er snill og omsorgsfull fordi hun er kjærlighetsgudinnen. Med sin godhet brakte hun kunsten til gudene, som skjønnhet, dans, fest, musikk og luksusgjenstander, nesten alle hennes lidenskaper.
Som krigsgudinne oppfordrer Frøya til krig bare hvis kjærlighet, godhet og skjønnhet ikke fungerer. Uansett hva som gjør henne trist eller sint, er Frøya krigsgudinne og vet hvordan hun skal være sterk, utholdende, modig og tapper. La oss ta en titt på de viktigste mytene om henne. ⚔️
Gudinnen Frøya i norrøn mytologi, kunstverk av Klaher Baklaher, Soulis Grey og Yovina Kristiani Tandiharja på Artstation
.Frøyas rolle i krigen mellom Ases og Vanes
Som med de fleste norrøne guder og gudinner er lite kjent om Frøyas barndom. I Ynglingesagaen, en bok av Snorri Sturluson, presenteres Frøya som en hovedguddom blant vanene, men også som en aktør i krigen mellom æsene og vanene.
Krigsgudinnen Frøya er ikke en æse, selv om hun bor i Asgard sammen med sin mann Ód. Hun kalles «Ásynja» (kvinnenavnet blant aser), men hun tilhører vanene, en eldgammel gren av guder som bor i kongeriket Vanaheim. Hun ble sendt til æsene av vanene som et tegn på våpenhvile; til gjengjeld sendte æsene også guder til vanene.
Da de to sidene inngikk en fredsavtale, ba Odin Frøya om å overvåke ofringene. I denne rollen bevarte Frøya freden mellom gudene og opprettholdt fruktbarhetssyklusene som holdt verden i gang. Hun ble hyllet og feiret, så til de grader at hennes personnavn ble brukt på alle «damer» med god sosial status. Frøya ble et hederlig medlem av æsene etter krigen.
Gudinnen Frøya i krigen mellom æsene og vanene, kunstverk av Dirk Robertson på Devianart
Frøøya og Ottar
Frøyas personlighet har blitt utviklet gjennom andre mytiske kilder, for eksempel diktet Hyndluljóð (Hyndlas sang) fra Den poetiske Edda, der Frøyas sjenerøsitet kommer til syne. I dette diktet opptrer Óttar, Frøyas yndlingstjener, som ønsker å få vite sin egen herkomst for å vinne en konkurranse om å bli konge.
Frøya hjelper ham og forvandler Óttar til Hildisvíni, villsvinet hennes, og tar ham med til jordmoren Hyndla. Da hun vegret seg, truet Frøya med å drepe henne. Hyndla begynte da å resitere en komplisert slektstavle og identifiserte Ottars plass i den. Frøya fryktet at Óttar ikke ville være i stand til å huske denne detaljerte genealogien, og beordret vølven Hyndla til å servere ham hukommelsens øl.
Freyja rir på Hildisvíni sammen med sine to katter, kunstverk av GESGSheffield
Freyja og byggmesteren
Historiene om Frøya legger ofte vekt på hennes sjarm og begjær. En slik legende fortelles i Gylfaginning i Sturlusons Snorris Edda, der krigsgudinnen Frøya blir brukt som forhandlingskort på et farlig marked. Historien begynner med at en ukjent byggmester (jotnen byggmester) henvender seg til gudene og tilbyr seg å bygge en uinntagelig festning (Åsgard) som skal beskytte dem mot jötunn fiender.
I bytte ville kjempen ha solen, månen og Frøyas hånd i ekteskap. Etter en kort rådslagning gikk gudene med på avtalen på betingelse av at byggmesteren fullførte festningen før sommerens første dag. Byggmesteren satte sin egen betingelse: Han skulle bygge muren på den tilmålte tiden hvis han fikk hjelp av hingsten sin, Svadilfari. Gudene gikk med på betingelsene, og kjempen begynte på oppgaven.
Når sommeren nærmer seg, er byggmesteren, som er helt avhengig av Svadilfaris arbeid, i ferd med å fullføre festningen. Bekymret for at Frøya for alltid skal være tapt for Jötunheim (Jötunns land og en av de ni verdenene som bæres av det kosmiske treet Yggdrasil), bestemte gudene seg for å sabotere jotnenes arbeid.
Loki den listige, arketypen på listighet blant de norrøne gudene, forvandlet seg til en hest og lokket hingsten. Da han innså at han ikke ville klare å fullføre festningen i tide, ble kjempen rasende. For å beskytte Loke tilkalte gudene Thor, og dermed slapp Frøya unna et uønsket ekteskap med byggmesteren. Gudene skaffet seg også en sterk festning, om enn på forrædersk vis, og et nytt føll. Mens Loke var i form av en hoppe, klarte Svadilfari å gjøre ham gravid. Denne foreningen fødte Sleipnir, den åttebeinte hesten som til slutt ble Odins mektige ganger.
Loki, i form av en hoppe, forsøker å distrahere Svadilfari, byggmesterens hingst, for å redde krigsgudinnen Frøya
Frøya og jættekongen Thrym
.I en lignende historie, fortalt i Þrymskviða (anglisert som Thrymskvida) i Den poetiske Edda, ble Frøya begjært av Þrymr (Thrymr eller Thrym), jotunkongen og herskeren over Jötunheim. Thrymskvida begynner med at Tor våkner og oppdager at hammeren hans, Mjöllnir, er borte. For å finne den, ber Loke Frøya om kappen hennes laget av falkfjær.
Loke oppdager at Mjöllnir er tatt av Thrym, som krever å få krigsgudinnen Frøya i bytte. Da Loke overbringer nyheten til Frøya, reagerer hun med et slikt raseri at gudepalasset skjelver i sine egne grunnvoller, og dreiemomentet hennes, Brísingamen, faller til jorden.
For å få tilbake hammeren legger gudene en morsom plan. De forkledde Thor som Freyja og pyntet ham med hans dyrebare halskjede og et brudeslør, slik at han uoppdaget kunne gå inn i hallen til jættekongen Thrym. Loke fulgte ham, utkledd som Frøyas tjener, og sammen fant de Mjöllnir og tok den med makt ut av hendene på Thrym.
Thor, i følge med Loke, utgir seg for å være Frøya for å ta Mjølner fra Thryms hender. Kunstverk av Russell Marks på Deviantart
Freyja og Brísingamen-halskjedet
Sörla þáttr (Sörlis fortelling), en fortelling fra 1300-tallet skrevet (avslørende nok) av kristne prester, inneholder et vell av informasjon om Frøya.I denne fortellingen, som ble skrevet av kristne prester, finner vi en særdeles luguber beretning om Frøyas liderlighet (riktignok fortalt gjennom de kristnes moraliserende briller, som ikke likte de norrøne hedningenes skikker og oppførsel). Historien fremstilte Frøya som Odins konkubine, som var dypt forelsket i den vakre gudinnen.
En dag sniker Freyja seg ut og oppdager en hule der fire dverger, Alfrigg, Berling, Dvalin og Gvalin, holder til./b> og Grer, var i ferd med å lage et halskjede (selv om historien ikke spesifikt identifiserer det, var dette halskjedet utvilsomt Brísingamen). Frøya, som elsket vakre ting, ville så gjerne ha dette halskjedet. Dvergene gikk med på å gi det til henne, men bare hvis hun gikk med på å tilbringe en natt med hver av dem. Krigsgudinnen Frøya gikk med på det, og fikk halskjedet sitt.
Loki fikk etter hvert vite om dette og gikk til Odin for å fortelle ham nyheten. Da Odin oppfordret ham til å stjele halskjedet, forvandlet Loke seg til en loppe og snek seg inn i Frøyas forseglede kammer. Da Loke oppdaget at Frøya sov på halskjedet, bet han henne i kinnet og fikk henne til å snu seg. Loke grep sjansen og stjal Brisingamen-halskjedet og tok det med til Odin.
Da Frøya fortalte Odin om tyveriet, avslørte han at han visste at hun hadde hatt affærer med dvergene. Han fortalte henne at han bare ville gi henne halskjedet tilbake hvis hun fullførte en ganske merkelig oppgave: Hun skulle tvinge to konger, som hver hersket over tjue konger, til å utkjempe en endeløs krig. Hver gang kongene drepte hverandre, skulle de reise seg og kjempe igjen. Dette skulle skje i all evighet, helt til en sann kristen, som viste seg å være Olaf Tryggvason, den kristne kongen av Norge fra 995 til 1000 e.Kr. Nok en gang gikk Frøya med på det.
Gudinnen Frøya i besittelse av det berømte Brísingamen-halskjedet, kunstverk av Ansfhd på Deviantart, Lena Naumovich og Maria Monticelli på Artstation
Den norrøne krigsgudinnen
Som tidligere forklart, er krigergudinnen Frøya på mange måter forbundet med kamp og død. Det er verdt å påpeke at Frøya ble ansett for å være lederen av Valkyriene. Disse himmelske vesenene var jomfruelige kvinner som tok sjelene til falne vikingkrigere til himmelen. For å få en bedre forståelse kan du se hvordan Einherjarene (krigere som kjempet en mot en) ble fordelt mellom Odin og Frøya:
- Noen nyhedenske strømninger spesifiserer at krigerne som tilskrives Odin, er de krigerne som vier sin eksistens til krig og kamp, de sies å være offensive.
- Krigere dedikert til Frøya er de som kjemper for å beskytte sine familier, klaner og eiendom, de sies å være defensive.
Selv om de ikke er hovedpersonene i de fleste norrøne sagaer, er de norrøne gudene og gudinnene utvilsomt en viktig del av skandinavisk mytologi. Og krigsgudinnen Freyja er ikke mindre enn en ikonisk skikkelse i panteonet av vikingguder. Artikkelen nærmer seg slutten, så nå vet du litt mer om Frøya. Ikke nøl med å dele din mening med oss!